Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen mellom inkassobyrå og egeninkasso? 

Egeninkasso kan høres ut som noe som krever mye egeninnsats og tid – men det stemmer ikke.
Med et moderne system som Kredin, er egeninkasso faktisk den enkleste og mest lønnsomme måten å kreve inn utestående på.

Egeninkasso

Egeninkasso betyr at du som kreditor selv står som avsender og eier av kravet hele veien – uten å overlate det til et byrå.

Fordeler med egeninkasso (f.eks. via Kredin):

✅ Du beholder hele kravet selv – inkludert renter og gebyrer
✅ Automatisert oppfølging – systemet gjør jobben for deg
✅ Ingen bindingstid eller provisjoner – du betaler kun for det du sender
✅ Raskere inndrivelse – du kan sende krav rettslig svært mye tidligere enn med inkassobyrå
✅ Full kontroll og fleksibilitet – du bestemmer hvor skånsomt eller strengt det skal være

Kort sagt: Du får en effektiv innkrevingsprosess som er tilpasset deg og dine kunder.

Inkassobyrå 

Et inkassobyrå er et tredjepartsfirma som håndterer innkreving av utestående krav på vegne av deg som kreditor.
Det markedsføres ofte som «gratis» – men er det egentlig det?

❌ Inkassobyrået tjener mer jo lenger kravet står ubetalt.
– De har ingen økonomisk interesse i å få saken løst raskt. Jo lengre saken ligger uløst, desto mer kan de ta av hovedstolen. 

❌ De følger inkassoloven og egne rutiner.
– Inkassoloven åpner for langvarig oppfølging gjennom såkalt "overvåkning" eller "langtidsoppfølging" før noe skjer. Dette kan forsinke prosessen betydelig.

❌ Det legges raskt på høye salærer (gebyrer), som gjør det vanskeligere for skyldner å betale
– og risikoen øker for at hele kravet går tapt.

❌ Du mister kontroll over sakene dine:
– Ønsker du å trekke saken, må du ofte betale for påløpte gebyrer, selv om skyldner ikke har betalt.

❌ Du har sjelden direkte kontakt med skyldneren
– All kommunikasjon går gjennom inkassobyrået, uten mulighet for å komme til enighet.

Er det vanskelig å ta inkassoen selv via Kredin?

Nei – det er faktisk mye enklere enn de fleste tror.

Med Kredin kan du enkelt kreve inn utestående krav på egenhånd – enten du vil bruke Kredin på full automatikk eller gjøre deler av prosessen manuelt:

🔄 Automatisert – systemet følger opp utestående helt automatisk, basert på det oppsettet du selv ønsker.

✍️ Manuelt: Ønsker du selv å bestemme når og hvordan purringer sendes? Da kan du enkelt gjøre dette manuelt fra systemet – med full kontroll.

⚖️ Raskere rettslig prosess: Du kan sende krav rett til tvangsfullbyrdelse mye tidligere enn gjennom tradisjonelle inkassobyrå.

💬 Støtte når du trenger det:  Vi på support hjelper deg gjerne – både med oppstart og underveis.

Kort sagt: Systemet gjør jobben, og du beholder hele kravet, renter og gebyrer selv.

Er det lov å kreve inn pengene selv?

Egeninkasso er din rettighet som kreditor og er selvfølgelig fullt lovlig. Mange tror at man må bruke et inkassobyrå, men det er faktisk både lovlig – og lagt mer smartere – å gjøre det selv, spesielt med et system som hjelper deg med prosessen.

Se sitatene under.

«…fordringshaverne har valgfrihet med hensyn til om de vil inndrive fordringene selv (egeninkasso) eller overlate inndrivingsarbeidet til et inkassobyrå.» – Justisminister Knut Storberget, 21.12.2006.

«Direkte tvangsinndrivelse av ubetalte fakturaer er en praktisk sett viktig regel som har bidratt til en mer effektiv og kostnadsbesparende inndrivelsesprosess. Direkte tvangsinndrivelse innebærer at kreditor kan begjære utlegg for sitt krav direkte for namsmannen uten å gå veien om forliksrådet først. – Advokat Hege Stokmo, politilederen.no 23.04.2012

"Egeninkasso er en effektiv, sikker og enkel metode for kommunene å sørge for betaling av sine utestående krav. Med egeninkasso kan kommunene fokusere på kundeforholdet og tjenestene som leveres, i motsetning til fremmedinkasso, hvor inntektene fra innkrevingen vies mer oppmerksomhet." - Norges kemner-og kommuneøkonomers forbund

Foreldelse av krav

Foreldelse betyr at du ikke lenger har rettslig grunnlag til å kreve inn et pengekrav, fordi det har gått for lang tid uten oppfølging. Et krav kan fortsatt være «reelt», men du kan ikke lenger tvangsinndrive det – for eksempel gjennom namsfogden eller konkursbegjæring.

Vanlig foreldelsesfrist: 3 år

I henhold til foreldelsesloven, er hovedregelen at pengekrav foreldes 3 år etter forfallsdato, med mindre fristen avbrytes.

Du kan forlenge fristen ved å:

• Sende et betalingspåminnelse eller purring hvor skyldner erkjenner gjelden ved å delbetale noe av kravet.
• Sende saken rettslig, med feks utleggsbegjæring / konkursvarsel. Dersom du får "intet til utlegg" regnes det som tvangsgrunnlag og gir deg ny foreldelsesfrist på 10 år fra vedtaksdato.
• Inngå en nedbetalingsavtale skriftlig

👉 Les om foreldelsesloven her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1979-05-18-18

👉 Les om kredittsjekk her : https://support.kredin.no/nn/article/hvorfor-bor-du-ta-en-kredittsjekk-for-rettslig-innkreving

Hvor mange purringer må jeg sende før jeg kan ta kravet rettslig? 

Du kan gå rettslig etter kun én utsendelse – Altså betalingsoppfordring med 14 dagers frist, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Vi anbefaler likevel å sende én eller to purringer først, som et ledd i god kundebehandling. 

Hva betyr "intet til utlegg"?

"Intet til utlegg" betyr at kravet er behandlet hos namsfogden, men at skyldner ikke har betalingsmidler eller eiendeler som kan trekkes eller tas pant i.
Kravet er altså juridisk bekreftet, men det er ikke noe å hente akkurat nå.

Det betyr ikke at kravet er tapt.

Hva bør du gjøre videre?

Sett opp påminnelse for å ta en ny kredittsjekk etter noen måneder. Hvis økonomien til skyldner bedrer seg, kan du sende ny utleggsbegjæring. Husk: Dersom det har gått mer enn 6 måneder siden siste betalingsoppfordring, må du sende en ny betalingsoppfordring med 14 dagers frist før ny rettslig behandling.

Fordi kravet har vært behandlet rettslig, har du nå en ny foreldelsesfrist på 10 år, jf. foreldelsesloven § 21.

Jeg har et krav mot et firma som det er åpnet konkurs mot, hva gjør jeg? 

Du må så raskt som mulig sende inn kravet til bostyrer. Du finner frister for dette inne på brreg.no. Søk på org.nr til skyldner, se på kunngjøringer. 

OBS: Sender du kravet for sent, risikerer du at det ikke blir tatt med i bobehandlingen.

Når du har sendt inn kravet ditt til bostyrer etter konkursåpning, skjer følgende:

1. Kravet blir registrert

• Når kravet er mottatt, vil bostyrer registrere det i boet.
• Du vil etter hvert få en bekreftelse på at kravet er registrert – dette kan ta litt tid.

📌 Merk: En slik bekreftelse betyr ikke at kravet er gjennomgått eller godkjent.
Det vil først bli vurdert dersom det viser seg at det er midler til utdeling i den aktuelle kreditorklassen.

2. Innlogging til boets dokumenter

• I bekreftelsesbrevet vil du få informasjon om hvordan du logger inn for å lese boets innberetninger.
• Her kan du følge med på status i boet, og hvilke utsikter det er for dekning til kreditorene.

3. Når kommer innberetningene?

• Første innberetning publiseres normalt 3–4 uker etter at konkursen er åpnet.
• Deretter utarbeides det én innberetning per år, frem til boet avsluttes.
• Ved avslutning av boet kommer det en sluttinnberetning.

Får jeg penger?

• Kreditorer får bare penger dersom det er midler igjen i boet etter at boomkostnadene er dekket.
• Hvorvidt det blir utbetaling, fremgår av sluttinnberetningen.

Prioritetsrekkefølge

Ikke alle krav stiller likt – noen kreditorer har fortrinnsrett: 

• Lønn og feriepenger til ansatte
• Skyldig forskuddstrekk
• Skyldig merverdiavgift (MVA)
• Kreditorer med gyldig pant får særlig dekning i det formuesgodet det er pant i. 

👉 Les hvordan man får pant i verdier her: 

👉  Les mer i dekningsloven: https://lovdata.no/lov/1984-06-08-59 

Vil du snakke med en av våre rådgivere? Book et utforpliktende møte : https://www.kredin.no/samtale/